Stjernehuset; 1992.

Dikt, utgitt på Aschehoug 1992. Minner og erindringer der barndom veksler med nåtid. Om å vokse opp i en blokk, i Stjernehuset.

Dikt fra boken:

Tanter og onkler

Tantene legger ordene
rundt kaffekanne
Latteren er fugler gjennom
rommets tapetskog

Onklene står med hendene i lommene,
lager røyksignaler de unge jentene
putter under blusen

Mens tantene knaser kaker mellom tennene
tar onklene sats og brummer vitser
som strekker seg gjennom stuen
og klasker i veggene

Bak gardinene står jeg,
suger ord og biter av biler,
før en parfymert arm skysser meg
inn i en tryggere sone

Humlepiken

Hun løper på stier av gress
en sky av løvetann bruser rundt henne
Hun er humlepiken, et gyllenbrunt barn
med antenner for eventyrene blant
strå og blåklokker

Med syltetøyglass fanger hun insekter og drømmer
de gule ropene gjaller mellom dag og kveld
Hun har tiden på sin side
hvert minutt er en reise mellom prestekrage
og tusenfryd

Jeg ser henne der hun virrer gjennom dagene
Sum, sum, sier leppene og drikker luft

Floker

Jeg lå på bunnen av livet
kikket etter de fortapte
flyndrene, gamle støvler
og kjærlighetens rustne sykkelhjul

En dag kom du svømmende forbi
la dine drømmer og visittkort i håret mitt
Det er disse flokene jeg prøver
å gre ut

Fra anmeldelse:
”Det er en stor varme og en sann rikdom på gode metaforer, ordbiler, i versene i Truls Horveis nye og tredje bok ”Stjernehuset”.
Kolbein Falkeid i Haugesunds Avis 1992